Korte forklaringer på begrepene dere møter i disposisjoner, tilbud og tilstandsrapporter. Begrepene er forklart slik de brukes i praksis i norsk orgelsammenheng.
Hopp til: B · D · F · G · H · I · K · L · M · P · R · S · T · V · Æ · Ø · Å
B
Belg
Luftreservoar som utjevner trykket fra viften og gir orgelet jevn vind. Tidligere tråkket for hånd eller fot.
Blokkfløyte
Også navn på et orgelregister med fløyteaktig klang, ikke bare instrumentet.
Brystverk
Et verk plassert like over spillebordet, i «brystet» på orgelhuset.
D
Disposisjon
Den fullstendige listen over orgelets registre fordelt på verk, med fotangivelse, samt koblinger. Det nærmeste et orgel kommer en spesifikasjon.
F
Fasade
Den synlige delen av orgelet, med prospektpiper og orgelhus. Både konstruksjon og arkitektur.
Fotangivelse
Tallet med apostrof bak registernavnet, for eksempel 8′. Angir hvilket toneleie registeret klinger i. 8′ klinger som tangenten tilsier, 4′ en oktav over, 16′ en oktav under.
G
Gedakt
Register med lukkede piper, som gir en mykere og mørkere klang enn åpne piper av samme lengde.
H
Hybridorgel
Instrument som kombinerer ekte piper med digitale stemmer.
I
Intonasjon
Å forme klang, styrke og balanse i hvert register slik at instrumentet fungerer i det rommet det står i. Gjøres på stedet, og er noe annet enn stemming.
K
Kobling
Innretning som lar ett manual spille registrene til et annet, eller lar pedalen spille et manuals registre.
Kororgel
Mindre orgel plassert i koret, ofte som supplement til hovedorgelet.
L
Labialpipe
Pipe der lyden oppstår når luftstrømmen brytes mot en kant, som i en blokkfløyte. Utgjør flertallet av pipene i et orgel.
M
Manual
Klaviatur som spilles med hendene. Mange kirkeorgler har to eller tre.
Mikstur
Register der flere piper klinger per tangent, i høye fotlag. Brukes for å gi glans til det fulle verket.
P
Pedalbrett
Klaviatur som spilles med føttene, med egne registre i dypt leie.
Pneumatisk traktur
Traktur der lufttrykk i små rør overfører bevegelsen fra tangent til ventil.
Principal
Orgelets mest karakteristiske registerfamilie, og den som normalt bærer salmesangen.
Prospektpiper
De synlige pipene i fasaden. Kan være klingende eller rent dekorative.
R
Register
En rekke piper med samme klangfarge, én for hver tangent. Brukes ofte synonymt med «stemme».
Rørstemme
Pipe der lyden lages av en metalltunge som svinger, som i et blåseinstrument. Krever hyppigere stemming enn labialpiper. Også kalt lingualpipe.
Ryggpositiv
Et verk plassert bak organistens rygg, i egen liten orgelkasse.
S
Spillebord
Der organisten sitter, med manualer, pedalbrett og registertrekk.
Stemme
Se Register. «Antall stemmer» er det vanligste målet på størrelsen til et orgel.
Stemming
Å justere tonehøyden på pipene. Påvirkes sterkt av temperaturen i rommet.
Svellverk
Verk plassert i et kammer med bevegelige lameller, slik at organisten kan styre styrken gradvis med en pedal.
T
Temperament
Hvordan tonehøydene fordeles innenfor oktaven. Historiske temperamenter gir ulike tonearter ulik karakter.
Traktur
Forbindelsen mellom tangent og ventil. Kan være mekanisk, pneumatisk eller elektrisk.
Tremulant
Innretning som får vinden til å variere lett, slik at klangen får en bølgende karakter.
V
Verk
En gruppe registre med egen vindlade, styrt av ett manual eller av pedalen.
Vindlade
Den lufttette kassen pipene står på, med ventilene som slipper luft opp i riktig pipe.
Æ
Æolsharpe
Eldre betegnelse brukt om enkelte svært myke strykeregistre.
Ø
Østerrikske orgler
Brukes i faglitteraturen om instrumenter fra en bestemt byggetradisjon. Begrepet sier noe om stil, ikke om kvalitet.
Å
Åpen pipe
Pipe som er åpen i toppen, til forskjell fra en gedakt (lukket) pipe. Gir lysere og mer bærende klang.
Fant dere ikke begrepet?
Beskriv prosjektet med egne ord — dere trenger ikke bruke fagspråk for å ta kontakt.